Denne helgen har jeg spilt innebandy ute. Jeg har vært med på Exel Outdoor Challenge- Norges største innebandyturnering utendørs. Turneringen spilles i Vågen i Stavanger på noen harde rister som gir gode skudd, men vonde sår. Vi stilte med laget "Pissemaorå". Slagordet var selvfølgelig "Me pisse på adle". Pissemaorå bestod av en Ødekatt, en Selviksild, en Vatnebjørn, en Hestehov og en Maiblomst- ingen keeper. Derfor var det vi som ple pisset på. På en liten bane betyr nemlig keeperen veldig mye. Derfor måtte noen av oss til pers.
Keeper 1
Keeper 2
Keeper 3
Ingen ville stå mer enn en kamp, og det hele ble avgjort på stein, saks og papir. Det er jammen godt at jeg har øvet meg så mye på det i sommer, for jeg slapp unna. Derfor var det like greit å ryke ut slik at jeg slapp.
Pissemaorå var enige om at helgen ikke var en sportslig suksess, men at det var gøy og at vi likevel lærte litt. Neste år skal vi ha med oss keeper.
Kristin sier: Sjekk sixpacken....
Humøret var på topp i alle fall...
Jeg gruer meg til disse to solstrålene forlater oss til fordel for Spania.
Superheltene, eller Hagrupskogen Hoggorms som de egentlig heter, lagde god stemning på dette viset:
lørdag, august 16, 2008
Keeperkrise
torsdag, august 14, 2008
Elektrosjokk
Bestemor er på besøk. Hun er en av de få som vil spille elektrosjokk med meg. Hun er en av de få som får flere støt enn meg, og hun er en av de få som nesten ikke kjenner støtene.
"Æ kan bake"
Hilde sier: Du he fillen ikkje bakt si heimkunnskaben!
Det er ikke helt sant, men det er likevel ikke så langt fra sannheten. I går fikk jeg uansett streng beskjed om å bake en kake. Mamma ville lære meg en ny en, så da ble jeg pent nødt til følge ordre. Jeg gjorde et par småfeil. Veide litt feil, sølte litt for mye og tørket opp med feil klut, men alt i alt gikk det sånn passe bra. Det er faktisk en liten fare for at jeg kan bake denne flere ganger. Hilde fanget begivenheten med kameraet.
Det begynte ganske seriøst...
...men det holdt ikke så veldig lenge.
onsdag, august 13, 2008
Sommergjengen
Det begynte i det små. Primstad og jeg diskuteterte oss fram til en dato for fotballsparking. Jeg lagde facebookevent, og vi inviterte folk til Lye stadion. Primstad lovet å ta med seg to gutter. Jeg lovet også å få med meg noen. Oppmøtet var likevel overveldene. En sjuerbane var ikke nok. Det var stor stemning på Lye stadion, og enda var ikke Primstad og vennene hans kommet. Jeg begynte å lure på om selveste Primstad sviktet, men der tok jeg feil. Etter en god time kom det tre gutter inn porten: Cato, Gaute og Primstad. De hadde vært i bingen på toppen av Lye. Primstad trodde at alt fotball på Lye foregikk i bingen.
Vi fikk ikke spilt så veldig lenge, for banemesteren kom og jaget oss med vanningsanlegget. Etter disse to fiaskoene er det kanskje vanskelig å tro at guttene kom tilbake, men det gjorde de- og mange ganger også.
Vi har spilt fotball til den store gullmedaljen denne sommeren. Hver økt har vart mellom tre og fem timer. I begynnelsen var vi bare på Lye. Etter hvert ble det en del fotball på Bryne også. Medlemmene av sommergjengen er litt vanskelig å definere. Cato, Primstad, Gaute, Cecilie og jeg er vel de som har vært med mest. Hilde og Yngve legger også inn en god søknad. Deretter følger de som har vært innom en eller flere ganger: Kristin, Ole, Stine, Hanne, Kaia, Ingeborg, Lina, Veslemøy, Jonas, Eivind, Anders, Magnus, Sutharsan, Bjørnar, Stian, Ole, Glenn, Andreas, Ingrid, Torleif, Runi, Inger, Monica, Ann Iren, Astrid, Ivar, Ole N, C. Ronaldo, Andrè, Bernt, Petter, Joakim, Uno, Kristine og Kristine. Glemte jeg noen nå tro?
Vi har spilt på store og små baner. Hatt fotballvolley. Spilt Kuball/Kukaloff/Kuki/Norges/Ketchup. Spilt 21. Spilt to lag på et mål. Hatt head an og ta an. Snakket. Og ikke minst hatt grisen. I grisen er Hilde ulven som jukser. Cato er reven som vinner på dyktighet, men også lure triks. Primstad vinner ofte, men taper på stein, saks, papir og godtar det. Cato og jeg er alltid enige og bestemmer som regel hvem som ryker. Alle krangler mye utenom Primstad.
Ellers har vi badet litt, spist litt, drukket vann fra bowlingen og spilt spill. Alias har jo vært spill nummer en, men gitarhero og hønespillet kommer også høyt opp.
Vi har også snakket mye. Og diskutert mye. Det toppet seg da vi begynte å diskutere ordene: Vinnar, tabar og sleden. Jeg vil ikke gå mer inn på det siden jeg er i ferd med å innse at slaget er tapt.
Det har vært en fantastisk fin fotballsommer. Travelt, delvis slitsomt, men mest av alt gøy. Nå håper vi at vi kan delta på turnering sammen snart.
mandag, august 11, 2008
Bluestripe, blå bok og blåbærdop
Jeg har hatt nok en fin uke på KRIK-leir. Her er noen glimt fra Arena 2008.
Bluestripen:
Hilde og jeg fikk æren av å sitte på i Ingelins bil, Bluestripen. Det er en grå Toyota med en fin blå stripe. Den har i tillegg et stort hull på den ene siden. Det hullet kommer av at Ingelins far, daglig leder i Ognedal foto, har kollidert litt. Derfor er hullet tapet med grå tape. Ingelin har hatt lappen i et halvt år. Før leiren snakket Hilde og Ingelin om hva som var vanskeligst med å kjøre bil. Ingelin syntes ikke det var så mye vanskelig men sa:
- Hvis det skal være noe jeg ikke får til, må det vel være lukeparkering. Men det får jeg jo aldri brukt for.
Der tok hun feil. Den første dagen på Arena var det veldig trangt om plassen på parkeringsplassen. Ingelin måtte rygge mellom leirens fineste bil, en Audi TT, og en annen bil for å komme seg opp på en liten parkeringsplass. Det var smyging på høyt nivå, og hun klarte det helt perfekt med snakkehjelp fra to vakter. 
Deretter fulgte en lukeparkering av ypperste klasse.
Stående applaus fra vaktene og passasjersetene må ha satt henne litt ut.
For mens vi sto og beundret parkeringen kom det et lite skrik fra Ingelin:
- Nøkkelen!
Vi måtte le litt. Vi hadde låst oss ute. Ingelin ringte til faren, daglig leder i Ognedal foto og sa:
- Kan jeg knuse vinduet? Vi skal jo bytte dør uansett.
Det fikk hun ikke lov til, men vi hadde ikke lyst til å bruke penger på å få ut nøklene. Derfor tenkte vi alternativt. Vi tenkte på å få noen til å hente ekstranøkler og prøvde å komme oss inn via hullet i siden på døren.
Det kom flere tilskuere og hjelpere til åstedet. Vi fikk tips om å sage opp låsen ved å stikke en sag ned vinduet.
Det prøvde vi i to timer uten hell. Derfor ble det telefoner til NAF og forsikringsselskap. Forsikringsselskapet spurte etter registreringsnummeret til bilen. Ingelin stakkar, som sto rett foran bilen og så på skiltet svarte:
- Hvordan kan jeg vite det?
Vi fikk oss nok en god latter, men ikke hjelp. Vi fikk vite at det var en god del politifolk på leiren og kom i kontakt med dem. De tilkalte hjelp, og plutselig hadde vi to uniformerte politifolk og to i sivil som jobbet med bilen.
De prøvde først å pumpe opp døren vi hadde saget i. Det klarte de ikke. Derfor gikk de løs på en annen dør. Da sa den ene politimannen:
- Men denne døren er jo åpen.
Vi hylte. Han lo. Han lurte oss bare. Etter en god del jobbing og lirking klarte politiet heldigvis å få opp døren, og leiren kunne begynne.
Blå bok
Denne blå boken holder orden på Ingelins liv:
Blåbærdop
Ingelin, Ingeborg, Kaia, Alfred, Hilde og jeg fikk lov til å overnatte sammen med Bjørnar i sommerhuset til besteforeldrene hans. Vi hadde også besøk av Thomas og Mari. I huset dopet vi oss på Bjeff sine dyre blåbærkapsler. Det er han som lager dem, så han får feilvarene gratis. Til vanlig koster det over 300 kroner for to brett. I tillegg levde de fleste av oss på knekkebrød, mens Bjørnar briljerte med havregrøt og eggerøre. Vi våknet til discomusikk, spilte mafia og lot oss imponere over alle rommene i sommerhuset.
Rosa lue
Alle fikk prøve denne luen. Det er Ingelins mormors mesterverk:
Aktivitet
Jeg har vært leder på 100% lokallag. Det var gøy. Jeg hadde ikke ansvar for noe opplegg, så jeg følte meg mer som en deltaker, og har lært mange nye leker.
Is
Jeg kårer sjokoladeisen med brownies til den beste på Arena.
CHRISC-løpet
Her er mine høydepunkt fra sponsorløpet:
Puppe-Pippi
Bjørnar har flere kallenavn fra før: Bjeff, Jesus og BF er vel de vanligste. Da han løp CHRISC-løpet i bikini og skjørt gav tilskuerne han navnene Flettfrid og Puppe-Pippi.
Hønene
Dette var noen fantastisk morsomme gutter.
Ingelin og Alfred
Impulsive Ingelin bestemte seg for å delta i CHRISC-løpet fem minutter før start. Da meldte hun seg på sammen med Alfred som trillebåre. De imponerte stort.
Søteste innslag
Denne søte jenta ble fort en helt:
Kedmond i KRIK-Lye
På Action ble jeg kjent med Kedmond, en smilende gutt fra Tanzania. På Arena fikk han hilse på alle mine jærske venner. Det ble mye latter da vi prøvde å lære ham jærske ord og regler. I tillegg var det morsom da Ingelin snakket bokmål for å få ham til å forstå. Han ble uansett raskt en helt, og vi sponset ham i CHRISC-løpet hvis han lovet å løpe i den KRIK-Lyes stolthet. Det gjorde han.
lørdag, august 02, 2008
onsdag, juli 30, 2008
Den vaksne Ingrid
30.07.08 er datoen då Ingrid Nese vart vaksen.
mandag, juli 28, 2008
Blink 2008
Nokre bilete frå Blink. Det vart ikkje så mange bilete frå sjølve skiskytinga. Det var jo Erik og Kriss-konserten som var det store.
Det er nokre som veit å ordna seg:
Puh!
Etter tidenes hardaste jobbehelg fekk eg:
Alias 2
Dersom du vil utvida ordforrådet ditt bør du nok læra deg desse orda:
mandag, juli 21, 2008
Alias
Eg må berre fortelja litt om helga. Espen, Gaute, Yngve, Cato, Cecilie og eg spelte Alias. Det er eit spel der du skal forklara ord utan å seia orda.
lørdag, juli 19, 2008
Frimerker
Er det nokon som vil ha frimerkesamlinga mi? Mamma ryddar på loftet. Dersom ingen melder seg, går ho i dunken.
tirsdag, juli 15, 2008
Min nye venn
Ein dag eg gjekk til jobb såg eg noko rart. Eg vart heilt fascinert. Eg vart ståande og sjå inn i ein hage. Der var det nemleg ein krabat som suste rundt og stussa plenen. Det såg så komisk ut at eg berre måtte le. Det var ein søt, liten plenklyppar som klarte seg heilt på eiga hand. Han køyrde der han ville. Dersom han stanga i eit tre, snudde han berre. Han var visst trena til å ikkje køyra utanfor kanten av hagen og.
Den grøne frisøren friserer i veg kvar dag eg går forbi. Eg veit ikkje kor tidleg han startar arbeidet, men han er i alle fall i gang 07.45. Desssutan held han på når eg går heim klokka 15.30 og. Han blir visst aldri sliten, og friserer både i sol og regn. Han er rektig så flink. Eg synest at han er så koseleg. No har eg byrja å helsa på han. Eg skal få meg ein slik ein dag.
